KYC-prinsippet

KYC-prinsippet er en metode som banker og andre finansinstitusjoner i Norge benytter for å gjennomføre regelmessige bakgrunnssjekker av kunder for å oppdage mistenkelig aktivitet, som for eksempel hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet.

Som kunde av din bank må du delta i KYC-prosessen, noe som innebærer å regelmessig svare på spørsmål om din privatøkonomi. Dette inkluderer å gi informasjon om kilden til pengene dine, samt planene dine for fremtidig bruk av dem. I tillegg må du levere inn Skattemeldingen din når du bytter til en annen bank.

I Norge pålegger hvitvaskingsloven finansforetak, som banker, å systematisk gjennomføre KYC-prinsippet for alle sine privatkunder og bedriftskunder. Derfor vil du ofte se påminnelser i nettbanken og i bankappen på mobilen din om å svare på spørsmål om din privatøkonomi og oppdatere din postadresse, mobilnummer og e-postadresse.

Lagringstid og dataanalyse av banktransaksjoner

Dine banktransaksjoner lagres i bankens database og deles med myndighetene så lenge du er kunde, og opp til 13 år etter at kundeforholdet er avsluttet. Denne lagringen hjelper banken med å bygge opp en profil om deg og ditt bruksmønster over tid.

Når en trusselaktør forsøker å bruke bankkortet ditt til å kjøpe produkter eller tjenester, enten i en fysisk butikk eller en nettbutikk, vil bankens systemer oppdage dette som en unormal transaksjon og stoppe den. Derfor kan du av og til motta SMS eller meldinger i nettbanken om at ditt kort har blitt forsøkt brukt, og oppfordres til å sperre det og bestille et nytt bankkort.

Gjennomføring og etablering av nordisk KYC-rammeverk

KYC-analytikere ansatt i banken din eller deres IT-leverandører følger nøye med på dine banktransaksjoner i sanntid, døgnet rundt. Dette inkluderer kjøp i butikk, kontantuttak i minibanken og pengeoverføringer via digitale lommebøker som Vipps, Apple Pay og Google Pay.

Transaksjoner kontrolleres ved hjelp av maskinlæring, en teknikk innen kunstig intelligens som automatiserer rutineoppgaver. Bankoverføringer og transaksjoner som avviker fra bruksmønsteret eller opplysningene i KYC, blir grundig undersøkt internt i banken. Personen som står bak transaksjonen kan bli klassifisert som «person av interesse» i slike tilfeller.

Reaksjoner på KYC-prosessen i Norden

I 2018 dannet de største bankene i Norden Nordic KYC Utility, senere kjent som Invidem, for å forbedre effektiviteten av KYC-prosessen i regionen. DNB, Handelsbanken, Nordea, Danske Bank, SEB, og Swedbank deltok i prosjektet som ble avsluttet i 2023 på grunn av bekymringer blant kundene om personvern og privatliv. KYC har fordelaktige elementer for bankene, men lite å tilby kundene, som tross alt er grunnlaget for bankenes eksistens.

Fremveksten av desentralisert finans: et alternativ til tradisjonelle bankmodeller

Innføringen av KYC har ført til fremveksten av desentralisert finans (DeFi), en modell som bruker blokkjedeteknologi i stedet for lukkede banksystemer og proprietær programvare. Mange ser nå på DeFi som et alternativ til den tradisjonelle bankmodellen, siden pengeoverføringer med kryptovaluta skjer øyeblikkelig ved hjelp av et stort nettverk av robuste servere i blokkkjeden kalt noder som er uavhengige av hverandre. Dette medfører minimale gebyrer, ettersom desentralisert finans er drevet av samfunnet i motsetning til individuelle finansforetak.

Betydningen av KYC-regler for retten til å betale med kontanter

Kontanter spiller en viktig rolle når det gjelder beredskap i samfunnet og gir trygghet for de som foretrekker å bruke kontanter fremfor digitale betalingsmetoder. Overgangen til digitale lommebøker og bankkort har ført til bekymring blant mange, særlig eldre personer, som frykter å miste muligheten til å betale med kontanter i butikker og kollektivtransport. Dette er spesielt viktig med tanke på potensielle konflikter og cyberangrep mot den digitale infrastrukturen.

I henhold til Finansavtaleloven har alle i Norge rett til å betale med kontanter på fysiske salgssteder der varer og tjenester selges til forbrukere, med en beløpsgrense på 20 000 kr. For å sikre universell utforming og trygghet for alle borgere, har Regjeringen styrket retten til å benytte kontanter i 2024. Det er viktig at alle føler seg trygge og har muligheten til å bruke den betalingsmetoden de foretrekker.