Kryptovaluta og blokkjede teknologi

Kryptovaluta er en betegnelse for virtuelle valutaer som Bitcoin, Etherum og Polkadot. Og blokkjede teknologi er plattformen som tilrettelegger for kryptovaluta. En blokkjede er en database med alle digitale transaksjonene innenfor en gitt kryptovaluta. Enkelt forklart er Bitcoin (BTC) en valuta akkurat som norske kroner (NOK) og amerikanske dollar (USD). Blokkjeden er «banken» som holder orden og vedlikeholder hver enkelt valuta. Akkurat som sentralbankene som holder orden på de fysiske valutaene i markedet.

En mynt som viser Bitcoin

Bildet illustrerer en kryptovaluta som kalles Bitcoin. Du kan bruke betalingsapper og nettsider tilsvarende nettbanken når du vil bruke kryptovaluta

Kryptovalutaene har ingen sentral myndighet. Og det er dette som utgjør den viktigste forskjellen mellom vanlig valuta og kryptovaluta. Særlig av to grunner er kryptovalutaene blitt en favoritt for mange.

Blokkjeden forhindrer trykking av nye penger

For det første kan ikke sentralbankene trykke opp nye penger som de gjør for å justere markedene – banker og enkelt stater har svært begrenset innsyn og myndighet i kryptomarkedene. For å overkomme dette har kryptovalutaer som Bitcoin et fast antall digitale «mynter» i det globale markedet, og for Bitcoin er det ca. 20 millioner «mynter» i markedet. Dette er også årsaken for at prisen for en hel Bitcoin kan ligge på 170,000 kr per mynt.

Når du ønsker å kjøpe eller betale med Bitcoin så betaler du med en liten bit av en hel mynt. Eksempelvis, om du ønsker å betale 1 000 kr for en vare eller tjeneste med Bitcoin så betaler du i skrivende stund 0.005998530422319 BTC. XE.com er en gratis valutatjeneste som enkelt lar deg sammenligne valutakurser på nettsiden eller i appen deres. Her finner du oppdaterte valutakurser både for tradisjonelle valutaer og kryptovalutaer. For eksempel, NOK og BTC.

Kryptovaluta har ingen bankgebyrer

Kryptovaluta har også en fordel over vanlig valuta hvor du må betale finansinstitusjonene gebyrer for tjenester og pengeoverføringer. Disse gebyrene må du som forbruker betale for at bankene skal kunne finansiere drift- og vedlikehold av infrastrukturen. Kryptovaluta er desentralisert og utfordrer den tradisjonelle bankmodellen, og gir deg en mer bærekraftig økonomi uten tredjeparter og gebyrer.

Skal du overføre penger til familie og venner i utlandet så har du til nå måttet betale flere bankgebyrer. Sparebank1 tar i skrivende stund35 kr for betaling til land innenfor EU, 55 kr for betaling utenfor EU, og 150 kr for overføringer i verden forøvrig. Du må også betale bankgebyrer når du er på reise og du tar ut penger i minibanken i utlandet – banken din tar gebyr og banken som eier minibanken tar også gebyr.

Western Union tar prosentandeler av totalbeløpet du overfører. Betalingstjenester som PayPal skjuler gebyret i valutakursen. Har du egen bedrift så betaler du også månedlige bankgebyrer for å «leie» driftskontoen til bedriften din. Danske Bank har et gebyr på rundt 20 kr i måneden for privatkontoer. Bitcoin er en kryptovaluta, og blokkjeden tilrettelegger for at du og dine kan utveksle pengeoverføringer uten at finansinstitusjonene «spiser» deler av lønnen din ved pengeoverføringer.

Risikoer når du investeringer i kryptovaluta

Digitale valutaer er ganske så nytt for de fleste av oss, og så langt har kryptomarkedene erfart store svinginger som for mange har ført til store tap. Mange personer har oppnådd store avkastninger for sine investeringer i kryptovaluta, men de fleste har også tapt en god del underveis. Erfarne investorer sier at en ikke skal investere i noe man ikke helt forstår, og dette gjelder særlig for kryptovaluta. Investering eller «trading» i kryptovaluta består av kjøp og salg av kryptovaluta på nettet, og med mål om oppnå høyest mulig avkastning.

Kryptovaluta og blokkjede teknologiens popularitet har ført til at mange på nettet forsøker å lokke og lure personer med pyramidespill og kryptoinvesteringer med løfter om store avkastninger. Bitcoin og Etherum får mye tillit og omtale i media, og svindlere utnytter dette for å lure deg. Ikke la deg lure, og ikke investere i kryptovaluta før du har fått mer erfaring med blokkjede og kryptomarkedene.

Det er mye tryggere å investere i indeksfond eller sette pengene dine på høyrentekonto fremfor kryptoinvesteringer. Dette fordi staten garanterer deg trygghet og erstatter beløpet om banken din går konkurs. Norges bank har nylig satt opp renten slik at bankene nå gir deg bedre avkastning for sparepengen du plasserer på en høyrentekonto.

Tryggere å betale med kryptovaluta

Kryptovaluta og blokkjede er så mye mer enn bare investeringer. Og du kan trygt betale med kryptovaluta uten å investere i markedene. For eksempel så kan du gå til anskaffelse av Bitcoin for 10 000 kr – beløpet har du da stående på din virtuelle brukskonto som kalles en «wallet». Og som du bruker for å overføre til familie og venner, og til netthandel og små kjøp. Betaling med kryptovaluta gir deg følgende fordeler:

  • Delvis anonymitet for dine transaksjoner
  • Pengeoverføringer i sanntid
  • Gebyrfri pengeoverføring i inn- og utland

Wallet – kryptokonto kreves ved betalinger og overføringer

Betaling og overføring i kryptovaluta krever at du først oppretter en kryptokonto som kalles en «wallet». En wallet fungerer akkurat som en vanlig bankkonto, men kontonummeret er byttet ut med en lengre kontoadresse. Forskjellen mellom et kontonummer og en kontoadresse er at kryptoadresser består av kombinasjoner av bokstaver og tall. Dette er fordi tradisjonelle kontonummer har nummerserier som norske myndigheter ved godkjent søknad tildeler bankene. Og som bankene videre tildeler sine privat- og bedriftskunder. I praksis betyr det at myndighetene og banken allerede kjenner identiteten til eieren av bankkontoen, men slik er det ikke alltid med kryptovaluta som opererer i en blokkjede.

Kryptovaluta og anonymitet

Blokkjede er en teknologi og et konsept hvor alle transaksjoner og kryptoadresser er åpen og tilgjengelig for alle på nettet. Og uten direkte utveksling av identiteter. Dette er fordi kryptovaluta er desentralisert og ikke har noen sentralbank eller annen finansinstitusjon som direkte eier. I praksis betyr det at alle brukerne av en kryptovaluta synkroniserer med blokkjeden for å oppbevare en egen lokal kopi. Formålet er at ingen skal kunne manipulere transaksjonene eller trykke opp nye penger. Og når millioner av brukere besitter en lokal kopi av blokkjeden oppnår man et robust og betalingssystem med full integritet og nettbanker uten tekniske problemer.

Det er dette som skiller det tradisjonelle norske banksystemet fra neste generasjons digitale kryptovalutaer. Når du overfører Bitcoin mellom to kryptokontoer så lagres disse detaljer om overføringen i blokkjeden:

  • Avsenders kryptoadresse
  • Mottakers kryptoadresse
  • Beløp
  • Dato og tid for når overføringen ble gjennomført

© 2024 studert